ET TUNGT VALG

Hei dere ♥ Det har vært ganske stille fra meg på sosiale medier de siste ukene, og grunnen til det er fordi jeg fikk en nyhet som har preget meg veldig. Jeg overrasker meg selv som velger å være såpass åpen om dette mens jeg står midt i det – samtidig har jeg gått flere runder med meg selv om hvorfor dette skal være en hemmelighet.

For to uker siden tok jeg en graviditetstest, og den var positiv. Jeg har aldri visualisert eller fantasert om dagen jeg faktisk ble gravid. Da jeg så plusstegnet på testen var det som en flom av følelser kom over meg. Som et stort sjokk. Jeg behandlet det også som min dypeste hemmelighet. De siste to ukene har vært tøffe på mange måter. Tøff fordi jeg visste at jeg kom til å velge å ta abort. Tøff fordi jeg ikke så for meg hvor lei meg jeg kom til å bli for et valg jeg har tatt for lenge siden. Jeg og kjæresten min har alltid hatt en åpen dialog rundt hva vi kom til å velge om denne dagen mot formodning kom. Vi vil gjerne ha barn sammen i fremtiden, men ikke nå. Jeg vil ikke ha barn nå. Kanskje jeg aldri vil ha barn, kanskje jeg vil ha barn om tre år. Det vet man jo ikke.

Jeg har gått på prevensjon i over ti år (and still counting), så at jeg står i denne situasjonen akkurat nå er veldig surrealistisk. Faktisk hadde jeg ikke tenkt å skrive eller dele noe som helst om det. Holde det hemmelig for meg og mine nærmeste. Men, jeg er ikke den første som går igjennom prosessen jeg er i nå. Hvorfor er det ingen som snakker om det? Ofte hører man historier om hendelser mennesker har gått igjennom i ettertid når alt er fordøyd. Svært sjeldent leser man om vanskelige hendelser mens de pågår. Hvorfor er det så mange jenter (inkludert meg selv) som føler man bærer på en stor hemmelighet når man velger å ta abort? Hvorfor er det så tabu, eller vanskelig å snakke om? Det er jeg veldig nysgjerrig på, og det er akkurat derfor jeg velger å dele min reise med dere nå. Mens den pågår.

Selve aborten er ikke gjennomført, så akkurat nå er jeg fremdeles gravid. Den gjennomføres ikke før i morgen (onsdag). Jeg gruer meg ekstremt mye. Både psykisk og fysisk. Jeg har aldri vært gravid før, langt heller fjernet noe fra kroppen min. Akkurat nå syns jeg det er veldig tungt. Kanskje ekstra trist fordi jeg er i et forhold med en mann jeg ser for meg å få barn med i fremtiden, og i en relasjon jeg håper kan vare livet ut. Ekstra trist fordi jeg vet vi hadde klart det med glans. Så ja, jeg er ganske lei meg. Jeg tar ikke lett på valget, men jeg vet at det er det riktige. Å få mitt eget barn er ikke noe jeg er klar for, eller ønsker på nåværende tidspunkt. Jeg er 100% sikker på valget mitt uansett om det er leit.

Jeg har så mye mer jeg skulle sagt. Både om egen situasjon og den grusomme situasjonen i verden. Men, det får bli når jeg har kommet meg etter morgendagen. Jeg er uansett veldig takknemlig for støtten jeg har rundt meg, både av kjæresten, familien og venner ♥ Syns dette er ekstremt skummelt å dele, spesielt siden jeg står midt i det. Tror aldri jeg har vært så åpen på sosiale medier før. Jeg håper likevel at det er riktig av meg å åpne meg for dere som leser, da jeg vet mange har gått/går/skal gå igjennom samme situasjon.

Det kommer som sagt et mer utfyllende innlegg senere. Håper morgendagen går bra.

243 kommentarer

  1. Syns det er så bra av deg å fortelle, utrolig viktig tema!! <3
    Håper det går bra med deg og at du er i god form!

  2. Ikke la stygge kommentarer gå inn på deg. De stygge kommentarene viser bare at temaet kanskje burde deles, ikke diskuteres, mer. Diskusjon trengs ikke fordi Norges lover har bestemt at du har all rett til det du gjør.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.