KAN MAN EGENTLIG KLAGE?

En av de siste dagene i Athen bestemte jeg og Andreas for å dra på øyhopping. Vi besøkte hele….én øy. Hehe! Valget falt på Aegina, som er cirka 40 minutter med båt utenfor havnen. Jeg skal ikke skryte på meg at dette var den fineste øyen jeg har sett i mitt liv, men den hadde sin sjarm! Menneskene som jobbet her var OK- hyggelig, sikkert vant med mye mer turister enn inne i sentrum. I dont know! Uansett koste vi oss med rosévin på stranden, plasking (vårt nye ord for å bade) og digg mat.

Fineste Andreas ♥ Han er den personen jeg aldri kommer til å bli lei av eller irritert over uansett hvor lenge vi er sammen. Jeg er egentlig en person som trenger alenetid for å samle energi, og klarer ikke å være med andre 24/7 i lengre perioder. I need my space! Men med Andreas går det fint. Haha! Han er også den personen jeg prater mest med av alle vennene mine, selv om vi bor i to forskjellige byer. Noen dager kan vi prate sammen flere timer i strekk, uansett om vi prater non stop eller bare har på høyttaler mens jeg driver med ting i leiligheten. Jeg er så glad jeg har han i livet mitt, bestevennen ♥

Jeg prøver forresten å tvinge han til å flytte til Gran Canaria med meg når vi blir pensjonister, men han nekter. Han er mer en Miami, vingård i Italia type fyr. Lol, jeg vil til granca!!

Vi slo oss ned på den første beach baren vi fant, ingenting å hoppe i taket over – men kan man egentlig klage når man ligger langflat på en solseng, steker flesket å drikker vin? I dont think so!

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.